Der veien bøyer av mot fantasien

Et barns blikk, en mors minne

Dette maleriet er inspirert av et fotografi av sønnen min, tatt på en sykkeltur til Nordnes. Utgangspunktet var noe helt virkelig: en gate, et barn, en sykkel, et øyeblikk. Men mens jeg malte, begynte motivet å gli over i noe annet.

Byen er Bergen, men ikke helt. Den ligner, men følger ikke helt virkelighetens regler. Treet står der som et løfte om noe mer, og hytten i grenene finnes bare i fantasien. Kanskje i sønnens tanker. Kanskje i mine.

Jeg tror noen steder fortsetter å leve i oss lenge etter at vi har forlatt dem. De blir til noe mer enn bare gater og hus. De blir minner, stemninger, lengsler. I dette maleriet møtes det virkelige og det forestilte, slik det ofte gjør i barndommen – og slik det også gjør i minnene våre.

Brage er fem år eldre nå. Han har ikke lenger det lange håret. Likevel finnes han fortsatt her, i dette øyeblikket, i dette minnet.