Nå er tiden endelig inne!

Jeg har tenkt på å lage en slik side i årevis.
En plass hvor jeg kunne samle tankene, bildene og de små fragmentene av prosesser som til sammen er meg.
Men jeg har ikke helt hatt styrken – eller kanskje selvtilliten – til å vise frem det jeg lager.

Jeg har malt, skrevet og skapt i stillhet. Tenkt at “en dag” – når jeg blir trygg nok, flink nok, modig nok – skal jeg også tørre.

Så skjedde noe.

En bildeserie ble antatt i Propospeia. Det føltes som et lite lysglimt, et slags “nå kan du”. Ikke fordi alt plutselig er perfekt, men fordi jeg ikke lenger venter på det. Jeg ønsker at denne siden skal være et sted hvor tanker og prosjekter får lov til å leve, også mens de fortsatt er uferdige. Et sted jeg kan vise hva jeg jobber med – og hvem jeg er når jeg jobber.

Kanskje noen kjenner seg igjen.
Kanskje ikke.
Men her er jeg altså….