Slippfest for POSOPOPEIA
Redaksjonen samlet på scenen. Talent, mot og litterær tyngde i samme rom.
Bobler i glasset, ord i luften, og følelsen av å være akkurat der man skal være.
Kosmisk tåke fikk plass ved siden av: en gåte i tre akter. En underfundig tekst skrevet av Vilde Bjerke Torset. Jeg synes teksten og bildet spiller sammen på en overraskende gøy måte.
Jøss! Dette var veldig stor stas for meg.
Tenk at jeg skulle få bli med på dette. Kvelden var aldeles fantastisk, og jeg kjente – på en litt overraskende måte – at jeg hadde kommet hjem. Jeg har visst savnet UiB. Den energiske nerven, språket, og disse vakre, håpefulle – eller brutalt realistiske (eller kanskje begge deler) – ungdommene.
Jeg ble tatt imot med åpne armer av nydelige Emilie. At e-posten min, med forslag til illustrasjoner, hadde vekket så stor entusiasme og glede, rørte meg mer enn jeg var forberedt på. Jeg følte meg genuint verdsatt. Og det var godt å kjenne på at noen av maleriene mine, som for det meste står stuet sammen i loftsleiligheten, faktisk gir mening for noen andre enn meg selv.
Jeg visste egentlig ikke helt hva jeg hadde i vente, men det viste seg å bli en kveld fylt av talent, litterær kraft og faglig tyngde. Vi ble rett og slett litt blåst av banen – og sjarmert i senk.
Noen kvelder minner oss på hvorfor kunst betyr noe.
Jeg hadde selvsagt med meg min fine kjæreste. Han har vært min kjæreste, støttespiller, kollega, kritiker og bestevenn i over 20 år. Tenk det.
Tusen, tusen takk til redaksjonen som tok så varmt og raust imot meg. Vi hadde en nydelig kveld, og jeg reiste hjem både rørt og inspirert.
Vi heier på dere, vakre litteraturstudenter ved UiB. Dere gir oss håp og tro på fremtiden – i en sykt vanskelig og komplisert tid.
Noen av maleriene mine har funnet veien ut av loftsleiligheten – og inn i Prosopopeia.
Etter forestillingen
Min kjære harlequin fikk være den første illustrasjonen som man får se når man åpner magasinet. Det er stas!
Et sted mellom sorg og sommer
Tenk at hun fikk plass ved siden av denne innholdsrike teksten skrevet av to fabelaktige damer med stor faglig tyngde. Jeg ble veldig nysgjerrig på Agnes Ravatn, og kommer nok til å oppsøke både Gjestene og Doggerland