Etter forestillingen

Om stillheten,

etter alt man har vært.

Min kjære, stakkars harlequin.
Dette er jo meg selv. Et slags selvportrett.
Slik jeg føler meg etter en dag – eller generelt, når jeg tenker over livet.

Det er så mange roller man skal fylle.
Jeg har alltid hatt en slags iboende tristhet.

Faktisk sa rektoren på Kunstskolen i Bergen det en gang:
«Du har en iboende tristhet.»
Jeg husker at jeg følte meg veldig sett.
Det føltes godt.
Alle ønsker vel å bli sett for den man faktisk er.

Jeg er heldig som har opplevd det – til og med fra en person jeg har dyp respekt for.
Hun bor faktisk ikke så langt unna meg, så jeg treffer henne av og til.
Noen ganger passer det ikke, og jeg later som jeg ikke ser henne.
Andre ganger passer det – og da snakker vi sammen som om vi alltid har kjent hverandre.
Uten filter.

Hun er en sånn sterk dame.
En som helt klart også bærer på en iboende tristhet.

Etter forestillingen

2024, Akryl og kull på lerret, 50 x 50cm

Previous
Previous

Menneskefuglen

Next
Next

Stillhetens anatomi